Stille symfoni

Eg har orkesterplass.

I siste gullfarga

solstrålar står eg.

Rundt meg er det stille,

Berre lyden av naturen

og bølgjene spelar meg

ein vakker kveldstone.

Som ein symfoni

av vakraste slaget ,

i taktfast utakt 

leikar dei små bølgjene 

seg melodiøst

inn mot land.

Varsomt og lindrande 

skyljer dei over vonde føter.

I det dei snur utover igjen

tek dei tanke for tanke 

kaoset med seg.

Kaoset som surrar i hovudet

og som  har slikt grep

om meg i dag.

Berrføtt i sanden

krummar eg  tærne 

og kjenner eg er godt

forankra og trygg,

i eitt med elementa

og aldri åleine.

Vinden syng mjukt i øyret mitt,

og legg frå seg salt frå havet

på kinn.

Det blandar seg med ei lita

tåre……ingen ser og ingen veit.

Sola går ned, eg pustar med magen igjen.

Skyene dreg seg til, 

men inni meg har sola våkna.

Eg snur meg, 

tek handa som strekkjer seg

mot meg og som har venta

tolmodig .

Hand i hand ruslar me,

i urørt sand. 

Han ser, han  veit.

I bilen er det stille ei stund

Så kjem det stille ;

“What are we eating today babes?” 💗

MrsD 2020

Publisert av arnhildmrsd

Turglad besta som likar å skrive, ta bilete, og fundere over små og store ting i livet 😊

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: