Forfatterarkiver:arnhildmrsd

Tenk om draumen min var sann, og dette kvite som dalar stille ned  hadde antistoff i seg.  La seg som eit teppe  over jordkloda og me var fri. Tenk om draumen min var sann,  våren kom med fuglekvitter og sol og me hadde lært å sakne kvarandre. Lært å snakke samen, smile til kvarandre. TenkFortsett å lese «Den barnlege draumen»

I dag våkna eg tidleg igjen, etter ei litt uroleg natt. Tankane surra, kattane hadde stovefest med høg vannskålføring og tok livet av nokre sokkar, og huset laga merkjelege lydar. Ei vanleg natt i nr.28 med andre ord, men eg merkar at mykje vert sterkare for tida. Har større problem med å sovne igjen nårFortsett å lese «Om å vere varsom, og å glede seg 😊»

Ho opna datamaskina,let alle minna skyllje over seg. Bilete i tusental. Som eit fløyelsmjukt trøystande  teppe la dei seg rundt henne, Klemde henne med  lubne barnehender. Lik  fargesterke sommarfuglar dansa dei rundt henne,små og store. Vengjene deira strauk henne varsomt  over kinn. Dei kviskra glede i øyra hennar, lovnad om betre tider. Minna om altFortsett å lese «Dikt i morgontimen»

God morgen. Nok ein dag her i nr. 28,eg vakna tidleg som vanleg og har fått i meg frukost. No er det kaffi og litt skriving på programmet,før ein liten tur ut. Høyrer fuglane kvitre, ser det er grått og litt vind……men gler meg til mi daglege runde. Alt som vanleg med andre ord…..likevel ikkje.Fortsett å lese «Vanleg har blitt sjuk»

Nett no kan me ikkje leike i lag, men me kan ringe og prate , tøyse litt kvar dag. Me får sjå deg med hjelp  av teknologiens magi, so vert karantena lettare å stå i. Du kan vise oss kasser med leiker i. Me får høyre deg le, sjå deg hoppe og danse. Du har lærtFortsett å lese «Karantenegleder»

Søndag.Ute er det litt grått og vått. Eg har te i fargerik kopp, toast med bønner og ein ektemann som er i litt uggen form etter ryggoperasjon. (som gjekk bra btw men smerter er der no ja ) Halde oss heime er ikkje eit stort problem så lenge me har kvarandre og får ha kontaktFortsett å lese «Søndag»

Så artig med desse minna som dukkar opp på facebook, og i dag var det eit bilete eg la ut for 2 år sidan som fekk tankane til å vandre. Er det ikkje fascinerande kva fargar kan gjere med oss menneske, korleis dei påverkar oss på ulike vis ? Sjølv er eg ei fargesterk kvinne,Fortsett å lese «Fargane mine»

She stumbles, he walkes beside her. She falls, he helps her up. She looses her spirit, he makes her tea She cries, he lets her. He is her walking stick, through good and bad, her source of mental strenght, An ocean of patience, the one to make her laugh. And then,one day when her spiritsFortsett å lese «The T-shirt»

Eg er eit kjenslemenneske ,og tidvis renn det litt over. Som regel snakkar eller skriv eg av meg leie kjensler, eller går det av meg i vår vakre natur. Siste månadane har eg også funne styrke i å oppsøke treningsenteret mitt og gå laust med vektstang og høg intensitet. Så kjem der dagar for ossFortsett å lese ««det er lov å vere lei seg»»

Eg har orkesterplass. I siste gullfarga solstrålar står eg. Rundt meg er det stille, Berre lyden av naturen og bølgjene spelar meg ein vakker kveldstone. Som ein symfoni av vakraste slaget , i taktfast utakt  leikar dei små bølgjene  seg melodiøst inn mot land. Varsomt og lindrande  skyljer dei over vonde føter. I det deiFortsett å lese «Stille symfoni»