Filosofisk fjelltur

Eg vil gøyme meg i skogen,

der trea gjev ly for verda omkring.

Veit eg må ut om eit bel,men for no

let eg vinden få kviskre meg til ro.

Eg vil kvile meg  her ei stund,

ved elva der steinane glitrar.

Slitne føter får kjølt seg ned

i lindrande strøymande vatn.

Eg vil danse her ved havet,

der bølgjene slår voldsomt mot land.

Rope ut glede og syngje ein sang

om alt eg har så kjært.

Eg vil vandre langt til fjells,

i soloppgang og lune sommarkveld.

Lytte til alle lydane,

samle krefter og gløyme kvardagsjag.

Eg vil krølle meg saman  ved peisen,

når snøstormen ute er streng.

Trygg i ein armkrok og trygt i hus

her har eg alt eg treng.

Når verda ikring spenner kråkefot

og mangt synest håplaust og trott,

er det her eg finn det eg aller mest treng ;

ein kjærast som kjenner meg godt .

Mrs D 2020

Publisert av arnhildmrsd

Turglad besta som likar å skrive, ta bilete, og fundere over små og store ting i livet 😊

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: